Du har ingen varer i handlekurven.
Lukk
Søk
Filters

Ride Berzerker 2019

SKU: 17871
Produsent: Ride
kr 6 500,00
kr 3 250,00

Fri frakt ved kjøp over kr. 1000

Ride Berzerker Snowboard 2019

Berzerker er en av våre best selgere hver sesong, å med god grunn!

Dette er et energisk all-mountain brett for erfarene kjørere som liker høy fart og masse respons.

Ride Berzerker er fylt av masse respons for å treffe alt med fokusert energi og ved hjelp av Carbon Slimerods 2.0 Core, har dette brettet meget presis respons på kant til kant og masse pop.

Ride Berzerker Snowboard er for erfarene kjørere som elsker pudder og tilbyr god flyt ned fjellet og hvis du klarer å håndtere dette snøbrettet kan du forberede deg på mye morro!

Dette er pro-modellen til Jake Blauvelt, en av verdens beste fri kjørere.

RIDING STYLE: All-Mountain, Pudder

SHAPE: Directional

PROFILE: Directional Hybrid Camber

RESPONSE: Medium (5)

STØRRELSE: 156, 159, 160W, 162, 163W, 167W

Ride Berzerker Snowboard 2019

Berzerker er en av våre best selgere hver sesong, å med god grunn!

Dette er et energisk all-mountain brett for erfarene kjørere som liker høy fart og masse respons.

Ride Berzerker er fylt av masse respons for å treffe alt med fokusert energi og ved hjelp av Carbon Slimerods 2.0 Core, har dette brettet meget presis respons på kant til kant og masse pop.

Ride Berzerker Snowboard er for erfarene kjørere som elsker pudder og tilbyr god flyt ned fjellet og hvis du klarer å håndtere dette snøbrettet kan du forberede deg på mye morro!

Dette er pro-modellen til Jake Blauvelt, en av verdens beste fri kjørere.

RIDING STYLE: All-Mountain, Pudder

SHAPE: Directional

PROFILE: Directional Hybrid Camber

RESPONSE: Medium (5)

STØRRELSE: 156, 159, 160W, 162, 163W, 167W

Man skal selvfølgelig velge utstyr med riktige egenskaper foran design, men i praksis er det slik at de fleste ikke kjøper et brett de ikke liker designen på. At veldig mange handler med hjertet og ikke med hjernen er vel noe man bare må akseptere, men man bør i hvert fall da forsøke å velge mellom utstyr som er egnet for det man skal bruke det til.

Man bør alltid velge brett først. Så velger man støvler (boots) som passer til kjørestilen for brettet og så en binding som passer til støvelen. Klarer du å tilpasse bruksområde, gjennom hele kombinasjonen vil du få en optimal kjøreglede. For eksempel passer ikke myke støvler i en veldig stiv binding. Dette har ikke noe med pris eller merke å gjøre. De fleste merker har både myke og stive boots i ulike prisklasser.

 

Snowboard:

 

Hvor langt skal et snowboard være?

Når man skal kjøpe et snowboard er det viktig at man følger vekt og lengde spesifikasjonene som angis fra produsenten. Kun da får du fullt utbytte de egenskapene brettet er designet for. Vekten din er det viktigste å ta hensyn til. Sko størrelsen er også viktig. Brettet er som en hjerne uten øyne eller ører. Når du står på brettet kjenner ikke brettet din høyde, men det kjenner vekten din. Det kan også være at du velger riktig brett, men så har du store føtter i forhold til din vekt / høyde. Da vil du kunne oppleve at hel eller tå subber i bakken når du svinger, og det gir mildt sagt dårlig kjøreopplevelse. Da må man ha et bredere brett med de samme egenskapene.

På den andre siden – er man lett med mindre føtter i forhold til høyden bør man velge et brett som er mykere og eventuelt smalere med samme lengde. Jenter havner typisk i denne kategorien, og derfor er det også egne jente brett. Hvor langt skal et snowboard være?
Alle snowboard måles i centimeter fra ende til ende. De to siste tallene er ofte en del av navnet til brettet. Et brett som heter Custom 56 er da 156 cm. langt. Lengden på brettet forteller ikke alltid hvor langt brettet egentlig er kjørmessig. Kantlengden (den delen av brettet som er i kontakt med snøen) er ofte den lengden som forteller mest om kjøreegenskapene.
Freestyle brett har en kortere tupp enn et løsnøbrett som har stor tupp for å løfte brettet opp av snøen. Når man ikke er i løssnø vil denne delen være over bakken. Om dette brettet har 10 cm. mer tupp som er over bakken vil dette brettet ikke nødvendigvis føles så langt i bakken selv om det er kanskje 170 cm langt. Lengden alene forteller derfor ikke alt. Man må ta hensyn til type brett også!
 
Som et utgangspunkt kan man si:
  • Freestyle/park brett : skulder til underleppe
  • Freeride : hake til nese
  • Løssnø/off piste : nese og oppover
 

Hvor bredt skal mitt snowboard være?

Om du stiller deg på brettet i kjørestilling med støvler på skal foten dekke nesten hele bredden av brettet. Er avstanden for stor fra tå eller hel til kanten av brettet blir det vanskelig å få brettet opp på kant for å ta en sving. Går tå eller hel på utsiden vil det i verste fall føre til at brettet blir helt håpløst å kjøre på. Slik sett er det viktig å ikke kjøpe utstyr barn skal vokse inn i. Det er vanskelig nok å være nybegynner om ikke utstyret også skal være vanskelig å bruke selv for en ekspert!
 

Hvor stivt skal brettet være?

Stivheten på et snowboard har veldig stor innvirkning på kjøreegenskapene. Et mykt brett svinger lettere, men sitter dårligere på hardt underlag i høy fart. En nybegynner bør alltid velge et mykt brett som passer høyde og vekt. Dette er generelt mye lettere og mer komfortabelt å kjøre på.

 

 

 
 

Våre vurderinger beskriver den primære bruken av utstyret. Det er ikke slik at du ikke kan benytte utstyret til annet enn det er laget for. En god og erfaren kjører kan selvfølgelig hente ut mer av utstyret under alle forhold.

 
All-Mountain
All-mountain brett kan du benytte i stort sett alle typer terreng. Brettene er som regel retningsbestemte (du står med ditt senter bak midten av brettet og innsvinget er sentrert litt bak for midten), men de kan også være twin-tip (lik i begge ender målt fra midten og ut). Flexen i brettet er til givende, men ikke nødvendigvis myk.
 
Freeride
Freeride snøbrett er alltid retningsbestemte brett for alle som oppsøker backcountry / offpiste terreng hvor løssnø er målet fremfor noe. Freeridebrettene er også ofte gode til å kjøre carving svinger i bakken. De har som regel koniske former (smalere i hekk / tail) for å få bedre carving egenskaper. Vanligvis er de noe stivere enn gjennomsittet av brett. Dette er snowboard som leverer stabilitet i høy fart, gode egenskaper i løssnø og de er raske fra kant til kant i teknisk terreng.
 
Freestyle / Park
Disse twin-tipp platene er enkle å manøvrere for triks, hopp og rotasjoner. Park brett er generelt de mykeste og mest manøvrerbare av alle brett. (Snowboard som gir gode resultater i pipen er vanligvis stivere for å gi topp retningsstabilitet). Freestyle / park brettene har ofte ekstra sterke kanter og base / såle slik at de kan ta juling når man kjører rails, bokser og andre overflater uten snø.
 
Powder / løssnø
Stort sett alle snowboard utmerker seg i dyp snø i forhold til ski, men det noen brett som er laget for å bruke kun på dagene med løssnø. Powder brettene generelt tilbyr retningsbestemte former og vanligvis kommer de med inserts (hull for montering av bindingen) montert slik at kjøreren blir stående med senteret bakenfor midten av brettet (set-bak). Noen løssnø brettene er ekstra brede i fronten med en høy nese (for at den ikke skal grave seg ned) med en konisk retningsbestemt form. Sammen med en ekstra lengde gir dette en veldig god bæreevne. Noen av powder brettene har også en svale hale (swollow tail) som gjør at man lettere kan presse brettet ned i løssnøen for bedre svingeegenskaper. Mange powder brett er designet med rocker (reverse camber).
 
Splitboard
Disse backcountry-spesifikke / off-piste brettene er delt på midten med noen låsemekanismer. De benyttes som regel med randonee støvler. De deles og benyttes som en ski når man skal gå på topptur. Man har da skins under ”skiene”. Når man skal ned festes ”skiene” sammen til et snowboard og man kjører ned på vanlig måte. Alternativet er å bære brettet og gå med truger.
 
Wide Boards
Dette er vanlig snowboards som er bredere. De fleste produsenter tilbyr en eller flere av sine modeller i wide utgave. Bruker du størrelse 11 eller større i boots vil du som regel trenge et wide snowboard. Grunnen til dette er at tå eller hel ikke skal stikke utenfor kanten av brettet (fører til helt håpløse kjøre egenskaper). 
 

Riktig vedlikehold av ditt snowboard

Alt av klær, sko og utstyr har behov for vedlikehold. Ønsker du at utstyret skal beholde sine gode egenskaper er det viktig at du benytter noe tid på vedlikehold av utstyret.

Det er dårlig økonomi, sløsing og miljø fiendtlig å ikke vedlikeholde sitt utstyr slik at du må skifte kanskje hvert år.

 

1. Rengjør utstyret. 
Skitt setter kan sette seg i sålen på brettet, og det blir elendig å kjøre med. Skitt på skruer og kanter binder fuktighet som kan føre til rust. Utstyret skal derfor aldri lagres skittent.
 
 
2. Reparasjoner: 
Etter rengjøring bør du se om det er behov for reparasjoner. Hakk i kanter bør jevnes ut med en kantsliper eller en fil. Sår og dype riper i sålen bør også fylles. Det er viktig å repparere store hakk / riper fort slik at ikke vann trenger inn i brettet.
  • Dette kan gjøres med et p-tex stang som du drypper ned i hakket som varm stearin fra et stearinlys. Dette er IKKE stearin, men flytende varm plast så det er viktig at du passer fingre og klær. Hold P-texen over en stålsikle, og rist litt slik at brune karbonioner faller på stålsiklen. Da blir voksen som kommer på brettet helt svart eller klar avhengig av hvilken type du bruker.
  • Fyll opp ripen
  • Vent til P-texen er kald
  • Så jevner du det ut forsiktig med en kniv/sikle etterpå.
Er det veldig mye hakk og riper i sålen bør du vurdere å levere det inn til et verksted som har en stor maskin for en full plansliping. Da blir det omtrent som nytt når du får det tilbake. Dette tar noe av sålen og kantene så det er begrenset hvor mange ganger man kan gjøre dette.
Er du ikke komfortabel med å gjøre noe av dette selv kan mange gode ski/snowboard butikker gjøre alt som her er beskrevet. Kantsliping og varmvoksing med sikling og strukturbehandling koster for eksempel ca. 400.- hos oss.
 

3. Kanter: 
Stålkantene må være uten store hakk og de må være skarpe om du skal få feste på hardt underlag. Det er ikke noen regel for hvor ofte stålkantene skal slipes. Er underlaget mykt slites kantene nesten ikke i det hele tatt. Er det hard is i bakken kan det være nødvendig å slipe etter en helg. Du kjenner med fingeren om kanten er skarp eller ikke. De fleste kan fint slipe kantene selv med en kantsliper som fås kjøpt i de fleste sportsbutikker.
  • Det kan være lurt å markere kantene med en tusj. Da vet du hvor langt du skal slipe.
  • Det er vanlig å bruke 90 grader mellom sidekanten og basekanten. Da er den sterkest.
  • Dra filen mot deg med litt trykk!
  • Avrund tip og tail på brettet med en bryne. Hvor langt inn mot midten av brettet du skal avrunde er avgjørende for egenskapene på brettet. Et brett som er skarpt hele veien er så og si umulig å kjøre på.
  • Det kan være lurt å gå over til slutt med en Diamond Stone. Det blir alltid noen uje vnheter etter en fil.        
 
 

4. Voksning: 
Det er i hovedsak to typer såler på markedet, og du må vite hva du har. Extruded såle tiltrekker seg ikke voks. Det er fullstendig bortkastet å vokse en slik såle.

 
Sintered såle har porer. For eksempel 5. 10 eller 20 tusen angir antall porer. Her kan du legge på voks. Et vokset brett kan skli mye fortere og blir også lettere å svinge med.
  • Bruk et "strykejern" beregnet for voksning. Den eneste måten du kan ødelegge brettet ditt på (ved voksning) er å benytte for varmt jern. Det står ofte på vokspakkene hvor varmt jernet skal være. DET SKAL IKKE RYKE!
  • Det lønner seg å vokse innendørs slik at voksen ikke stivner for fort.
  • Sålen må være i riktig stand før du vokser.
  • Påfør voks ved å holde den inntil jernet slik at den drypper ned på brettet!
  • Bruk jernet akkurat så lenge det er nødvendig for å smelte voksen inn i sålen! Fører du jernet med jevn hastighet over brettet er 7-9 sekunder pr. drag nok.
  • Ikke før jernet over steder der det ikke er voks! Da kan du brenne basen før du får sagt "kakemoms".
  • Etter at du har lagt på varm voks skal du vente i minimum 30 minutter slik at brettet får kjølt seg ned.
  • Nå sikler du bort overflødig voks. Det blir ikke bedre av å ha mye voks på brettet og det varer ikke noe særlig lengre. Det er enklest å sikle fra deg. Det spiller ikke noen rolle hvilken vei du sikler bare du gjør det i lengde retningen.
  • Til slutt lønner det seg å børste brettet (i lengderetningen) slik at du får litt struktur i sålen. 

 

Etter Sesong:

Etter sesongen lønner det seg å fjerne all gammel voks, slipe kantene slik at de er helt rene og legge på et godt lag med voks. Her kan du bruke billig voks. Dette beskytter brettet mot skitt, fuktighet og vil holde porene i brettet beskyttet slik at de ikke "tørker" ut. 
     

5. Binding  
Sjekk jevnlig alle skruene i bindingen da det er mange bevegelige deler som slites under kjøringen. Før man legger ut på neste tur bør alle bevegelige deler av bindingen sjekkes og eventuelt løse skruer festes. Da vil bindingen opprettholde sin funksjon og gi kroppen god stabilitet under kjøringen.
 

6. Støvelsåle og innerstøvel
 
Slitasje på støvel og binding kan endre deres funksjon.
 

Tre nyttige tips:

  1. Unngå stein under sålen
  2. Sjekk snøringssystemet på støvelen jevnlig. Bytt snører / lisser når de er slitt. Du kan være sikker på at de ryker når det har kommer 50 cm. pudder og det er 5 mil til nærmeste sportsbutikk som har deler.
  3. Ta ut inner støvelen etter hver gang du har brukt bootsene så de blir tørre

 

Snowboard er en ganske ung sport med røtter tilbake til 60 tallet. Det første kjente brettet som kan kalles et snowboard ble laget av Tom Simms i 1963. Dette snowboardet laget han av kryssfiner som en oppgave på skolen, og han kalte det ”Ski Board”. Senere started Tom Sims et eget selskap for produksjon og salg av snowboard utstyr. Sims Snowboard var i en periode et av de ledende merkene i verden.
 
Den neste som kom opp med en ide var Sherman Poppen. Sherman kostruerte et brett i 1965 som han kalte ”Snurfer” (egentlig var det kona hans som fant på navnet). Det han gjorde var å lime og skru sammen to ski, montere en plate på toppen og feste et tau i fronten som man kunne holde i. Dette gav han til sin datter, og snart ville alle i nabolaget ha en slik. Snurferen ble masseprodusert og solgt på supermarkeder, og i en periode må man kunne si at den hadde en viss kommersiell suksess.
 
Surfing er mor til alt av brettsport og så også med snowboard. Snowboard har sine røtter i surfing og ønsket om å kunne surfe om vinteren og på snø. Slik sett har design og form på snowboard blitt hentet fra surfing. Listen av snowboard pionerer som hadde sin motivasjon og inspirasjon fra surfing er ganske lang. Nevnt er Sherman Poppen, men andre som bør tas med her er for eksempel Dimitrije Milovich (Winterstick Snowboards), Bob Webber (Yellow Banana), Jake Burton Carpenter (Burton Snowboard) Tom Sims (Sims Snowboard), Mike Olson (Gnu Snowboards), Chris Sanders (Avalanche Snowboards), med flere. Alle sammen eksperimenterte og utviklet forskjellige snowboards.
En av de som det er verdt å legge merke til er Bob Webber snowboard fra 1972 som også ble patentert. Dette patentet solgte han siden til Jake Burton Carpenter i 1990. Motivasjonen for dette var at Jake ønsket, på bakgunn av dette patentet, å innkreve en lisens på alle snowboard som ble produsert i verden. Han skiftet mening om dette.
 
Grunnleggeren av Burton Snowboards, Jake Burton, begynte å lage brett av glassfiber i 1979. Han laget også bindinger for å oppnå bedre kontroll.
Imidlertid kom det virkelige gjennombruddet fra Dimitrije Milovich som var en surfer fra østkysten av USA. Han hadde en ide om å surfe på snø med serveringsbrett. Han utviklet denne ideen, og i 1972 startet han et firma som het Winterstick. Tanken bak Winterstick designet var at man skulle surfe på snø med en ”feeling” som på et surfboard, men det var bygd opp som en ski.
Firmaer som Winterstick (Utah) og Flite Snowboards (Newport) begynte å produsere snowboards på samme måte som man bygger en ski fra små garasjer. Dette skjedde ca. 4 år før andre snowboard firmaer kom på banen. Før dette hadde alle snowboards blitt laget av finerplater liknende de man lager skateboard av. Dette skifte gjorde at man begynte å lage sterke og lette brett som man kunne begynne å kjøre ordentlig med. Det neste store skjedde i 1980 når man monterte stålkanter på brettene. Før hadde de stort sett bare blitt benyttet i løssnø.
Nå inntok snowboardet alpinanleggene og utbredelsen skjøt virkelig fart.